Logopeder har spesialisert kompetanse innen forebygging, kartlegging og behandling av språk-, tale-, kommunikasjons-, stemme- og svelgevansker. De arbeider med mennesker i alle aldre og livsfaser og er en viktig del av oppfølgingen ved blant annet hjerneslag og andre ervervede hjerneskader, nevrologiske sykdommer, utviklingsforstyrrelser, kreft, hørselsutfordringer, stemmevansker, stamming og løpsk tale.
For noen handler logopedisk behandling om muligheten til å kommunisere, uttrykke behov og delta i samtaler. For andre handler den om å kunne spise og svelge trygt.
Ikke beskyttet tittel
I dag er ikke logoped en beskyttet tittel.
– Det betyr at også personer uten logopedutdanning kan bruke tittelen logoped. Det er vanskelig å forsvare når logopeder arbeider med mennesker som ofte har omfattende og alvorlige helseutfordringer, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL.
Autorisasjon vil stille tydelige krav til utdanning og kompetanse og gi pasienter og brukere større trygghet for at den som bruker tittelen logoped, har de nødvendige kvalifikasjonene. Autorisasjon vil også gi tydeligere ansvarsforhold og styrke grunnlaget for tilsyn og reaksjoner ved uforsvarlig yrkesutøvelse.
Dette handler først og fremst om kvalitet, pasient- og brukersikkerhet og rettssikkerhet.
Katrine Kvisgaard, forbundsleder i Norsk logopedforbund.
Logopeder viktig for samhandling
Fredriksen og Kvisgaard er enige om at pasienter må møte en helse- og omsorgstjeneste som samarbeider på tvers av fag, nivåer og sektorer.
– Det er særlig viktig for mennesker med sammensatte behov, som ofte mottar tjenester fra både sykehus, kommune, fastlege, rehabiliteringstjenester og andre faggrupper.
Logopeder inngår allerede i slike tverrfaglige pasientforløp. Likevel kan manglende autorisasjon skape hindringer for god og effektiv samhandling.
– Logopeder uten autorisasjon og registrering i Helsepersonellregisteret har ikke de samme forutsetningene som autorisert helsepersonell for å delta i alle de digitale samhandlingsløsningene helse- og omsorgstjenesten bygger på. Det kan føre til mer administrasjon, forsinkelser og dårligere informasjonsflyt mellom fagpersoner og tjenester, påpeker Kvisgaard.
Fredriksen mener at når helse- og omsorgstjenesten i stadig større grad bygger på digital samhandling, felles journalsystemer og tverrfaglige pasientforløp, er det vanskelig å begrunne hvorfor logopeder fortsatt står utenfor autorisasjonsordningen.
Autorisasjon vil styrke samarbeidet mellom logopeder og annet helsepersonell, legge til rette for bedre informasjonsflyt og bidra til mer helhetlige pasientforløp.
Magne Wang Fredriksen, generalsekretær LHL.
Kompetansen finnes allerede
Logopedutdanningen i Norge har eksistert siden 1948 og har vært på masternivå siden 2005. Logopedi er en selvstendig og internasjonalt anerkjent fagdisiplin. Det finnes dermed et etablert utdannings- og fagmiljø å bygge videre på når kravene til en autorisasjonsgivende utdanning skal fastsettes.
Logopeder arbeider allerede i både kommunale helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjenesten, rehabilitering og opplæringssektoren. Over 500 logopeder har refusjonsavtale med Helfo.
Spørsmålet om autorisasjon er grundig utredet. Da saken ble sendt på høring i 2021, var høringsinstansene som uttalte seg om autorisasjon av logopeder, i all hovedsak positive. Helse- og omsorgsdepartementet slo samtidig fast at det er behov for logopedkompetanse både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Departementet mente den gang at det var behov for en bredere prosess om blant annet faglige krav, innretning og lengde på utdanningen og tittel før autorisasjon kunne innføres. Bruker- og fagmiljøene mener tiden nå er inne for å gjennomføre dette arbeidet og få en autorisasjonsordning på plass.
I en rekke europeiske land er logopedyrket regulert. Norge er fortsatt blant landene som ikke har en autorisasjonsordning for logopeder.
Krever autorisasjon
– Vi representerer ulike fagmiljøer, helseprofesjoner og pasient- og brukerorganisasjoner. Vi har ulike ståsteder, men er samlet om ett grunnleggende krav: Mennesker som trenger logopediske tjenester, skal være trygge på at de møter kvalifisert personell. Derfor må logopeder autoriseres, sier Fredriksen.
Følgende organisasjoner står bak kravet, som er sendt til Helse- og omsorgsdepartementet og Stortingets helse- og omsorgskomité:
1. Dysleksi Norge
2. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
3. Hjernesvulstforeningen (HSF)
4. Hjernerådet
5. Hørselsforbundet
6. Kreftforeningen
7. Landsforeningen for Huntingtons sykdom (LHS)
8. LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag
9. Multippel Sklerose forbundet i Norge (MS-forbundet)
10. Munn- og halskreftforeningen
11. Norges Parkinsonforbund
12. Norsk Barnelegeforening (NBF)
13. Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)
14. Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering
15. Norsk forening for geriatri
16. Norsk Fysioterapeutforbund (Fysioterapeutene)
17. Norsk Hjerneslagforening
18. Norsk logopedforbund
19. Norsk nevrologisk forening
20. Norsk Radiografforbund (NRF)
21. Norsk Tannpleierforening (NTpF)
22. Personskadeforbundet LTN
23. Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
24. Stiftelsen ALS Norge
25. Unio
