Det gjør Live Nelvik i sin sterke kronikk om norsk skole.
I kronikken løfter hun fram logopeden som forsvinner fra skolen, og konsekvensene av en utvikling der barn mister tilgang til nødvendig fagkompetanse fordi kommunene ikke lenger har råd til å prioritere den.
For oss i Norsk logopedforbund betyr det mye at Live Nelvik setter ord på dette. Logopeder er en liten faggruppe. Vi møter barn, unge og voksne som strever med språk, tale, stamming, stemme eller kommunikasjon, men vi får ikke alltid plass på de største plattformene eller i samfunnsdebatten. Derfor betyr det mye når andre bruker sin stemme til å fortelle hvorfor logopeden er viktig.
Når Nelvik skriver at hjelp med uttalevansker, språkforståelse og forsinket eller svakt språk er «tett på skolens kjerneoppdrag», peker hun på noe helt sentralt. Dette er logopedens fagområde. Logopedens arbeid avlaster og støtter lærerne, og logopedene er viktige samarbeidspartnere for lærere og skoler.
Språk er grunnlaget for læring, deltakelse, mestring og sosial tilhørighet. Når barn ikke får den hjelpen de trenger går det utover muligheten til å lykkes i skolen og senere i livet.
Det gjør inntrykk når hun forteller om sin egen erfaring med stamming, og om hvordan logopedhjelpen hun fikk som barn bidro til at hun i dag kan leve av stemmen sin. Tidlig innsats virker.
Vi er takknemlige for at hun løfter fram en utfordring vi har sett over lang tid, at stadig flere kommuner reduserer eller avvikler logopedtjenestene sine.
Dette går utover barna våre.
Takk for et viktig innspill i debatten om fellesskolen. Og takk for at du bruker stemmen din til å synliggjøre logopedens viktige arbeid.
